Dødsfall og ulykker på Preikestolen: hvor farlig er fjellet egentlig?

Ja, folk har omkommet på Preikestolen, men dødsfall er sjeldne for et sted som ifølge CNNs dekning i 2024 har mer enn 300 000 besøkende i året. De to ulykkene som er best dokumentert i nyhetsmediene, skjedde i oktober 2013, da en spansk turist falt fra platået mens han tok noen siste bilder, og i juni 2024, da en mann i førtiårene skled utfor en kant omtrent 150 meter før toppen og falt omtrent 200 meter. Vi har ikke funnet noe publisert årlig dødstall fra politiet eller fra stiftelsen som forvalter stien, så vær forsiktig med eksakte totaltall du ser andre steder.

Preikestolen er farlig på én bestemt måte: det er et 604 meter høyt stup uten rekkverk, besøkt av svært mange mennesker, mange av dem uerfarne turgåere. Selve fjellet er ikke faren; geologer har konkludert med at det er stabilt. Risikoen er en utglidning, et feiltrinn ved kanten, eller en turgåer som blir overrasket av vær, is, mørke eller utmattelse. Denne artikkelen går gjennom hva som er kjent, hvorfor myndighetene har valgt ikke å sette opp gjerde, hvor ulykkene skjer og hvordan du holder risikoen lav.

Kortversjonen

Dødsfall er sjeldne. The Local beskrev offeret i 2013 som den første turisten noensinne som hadde falt fra fjellet.
De to best dokumenterte ulykkene: et fall fra platået i 2013 og en utglidning på vei opp i 2024.
Ingen rekkverk: platået er usikret med vilje, og stiftelsens besøksnettsted ber alle holde trygg avstand til kanten.
Stien betyr også noe: deler av stien går langs høye stup, og ulykken i 2024 skjedde før platået.
Vær og vinter øker risikoen: forholdene endrer seg raskt, og om vinteren kan stien være isete.
Hjelpen er nær, men ikke umiddelbar: startpunktet er bemannet hele året, og lokale frivillige redningsmannskaper er i beredskap døgnet rundt.
Nødnumre: 113 for medisinsk nødhjelp, 112 for politiet.

Ulykkene som er kjent

Oktober 2013: et fall fra platået

Den 10. oktober 2013 meldte The Local at en spansk turist hadde omkommet etter å ha falt fra Preikestolen. Ifølge lokalavisen Strandbuen, som ble sitert i saken, hadde mannen gått tilbake for å ta noen siste bilder mens turgruppen hans var på vei bort fra platået. Øyeblikk senere hørte følget hans et skrik; han ble funnet død i fjorden nedenfor.

The Local kalte ham den første turisten noensinne som hadde falt fra fjellet, på en tid da det hadde rundt 200 000 besøkende i året. En tidligere leder i den lokale turistforeningen, Stavanger Turistforening, sa til NRK at de alltid hadde fryktet at dette kunne skje. Omstendighetene – et siste bilde ved kanten etter at gruppen hadde snudd for å gå – er verdt å huske, fordi de beskriver nøyaktig det øyeblikket da oppmerksomheten svikter.

Juni 2024: en utglidning på vei opp

Den 3. juni 2024 meldte Dagbladet at en mann hadde omkommet på Preikestolen samme mandag morgen. Han hadde sklidd utfor en kant omtrent 150 meter før toppen av Preikestolen og falt omtrent 200 meter. Han ble funnet kort tid etter av et redningshelikopter.

Politiet sa til CNN at mannen, som var i førtiårene, reiste alene og ble funnet med telefon og legitimasjon. To vitner ble avhørt, blant dem ett som så ulykken og fortalte at mannen skled og falt. Politiet behandlet saken som en fallulykke uten mistanke om noe straffbart. En alpin redningsgruppe og et helikopter hentet mannen, og samme kveld meldte politiet at stien og platået igjen var åpne for vanlig ferdsel.

Platået ble ikke evakuert. De som hadde sett ulykken, ble tatt imot av helsepersonell og politi på parkeringsområdet ved Preikestolhytta, og ordføreren i Strand bekreftet at psykososialt kriseteam var på stedet for å ta seg av vitner og andre berørte. Det er en påminnelse om at en ulykke på et travelt stup rammer langt flere enn den som faller.

Denne ulykken skjedde ikke på den berømte firkantede plattformen. Den skjedde på vei dit, og det er en nyttig korreksjon til forestillingen om at det eneste farlige stedet er kanten av platået.

Hvor mange har omkommet på Preikestolen?

Vi har ikke funnet noe samlet, publisert dødstall fra politiet, kommunen eller Stiftelsen Preikestolen. Flere nettsteder oppgir totaltall og årlige gjennomsnitt uten å nevne kilde; dem har vi ikke gjengitt, fordi vi ikke kunne kontrollere dem.

Det som kan sies med sikkerhet, er hvilken skala ethvert tall må leses mot. Besøkstallene har vokst enormt: da besøkende første gang ble talt systematisk, i 2008, kom rundt 118 000 mennesker ut på hylla, og i 2022 var tallet rundt 350 000, noe som gjør turen til den mest gåtte av alle merkede fjellturer i Norge, ifølge Store norske leksikon. Stiftelsen opplyser at de travleste sommerdagene har opptil 7000 turgåere, mens de fleste vinterdager har færre enn 100. Sett mot disse tallene er dødsulykker svært sjeldne, og det er en av grunnene som oppgis for ikke å sette opp gjerde.

Sjelden er ikke det samme som umulig. Begge ulykkene som er beskrevet ovenfor, rammet besøkende som gjorde helt vanlige ting – tok et bilde og gikk på stien – og derfor handler rådene nedenfor om vaner, ikke heltemot.

Hvorfor det ikke er gjerde

Besøkende blir ofte overrasket over at en av Norges mest besøkte attraksjoner ikke har rekkverk langs et stup på 604 meter. Det er et bevisst valg. Myndighetene har valgt ikke å sette opp gjerder eller annet sikringsutstyr, fordi de mener det ville forringe stedet, og fordi dødsulykker der er svært sjeldne. Det var også en bekymring for at gjerder kunne oppmuntre til farlig oppførsel, som å klatre opp på dem. Norske myndigheter har formulert prinsippet rett ut: landet kan ikke gjerde inn all naturen sin.

Stiftelsens besøksnettsted, Preikestolen 365, sier uten omsvøp hva det betyr i praksis. Det er ingen rekkverk eller sperringer ved stupkanten, og besøkende må holde trygg avstand, passe godt på barn og unngå risikabel oppførsel nær kanten.

Dette passer inn i en bredere norsk holdning til friluftslivet. Etter allemannsretten er det lov å ferdes til fots nesten overalt, og til gjengjeld forventes det at turgåere oppfører seg ansvarlig. Stiftelsen sier at turen til Preikestolen går på eget ansvar: selv på en godt merket sti er det alltid en risiko for ulykker eller plutselig sykdom. Ingen kommer til å hindre deg i å gå ut til kanten. Vurderingen er din.

Hvor den virkelige risikoen ligger

Kanten og kameraet

Platået er stort, rundt 25 ganger 25 meter, og nesten flatt, så det er god plass til å nyte utsikten godt unna stupet. Faren oppstår når man med vilje går nær: sitter med beina utenfor kanten, rygger for å få med alt i bildet, eller går ut for ett bilde til etter at gruppen har snudd for å gå, slik som i 2013. Vått fjell, vindkast og trengsel gjør en liten feilvurdering verre.

Stien, ikke bare platået

Stiftelsen advarer om at en del av stien går langs høye stup, der særlig barn trenger nøye tilsyn. Den siste biten fram følger en hylle langs fjellveggen ut på platået. Ulykken i 2024 skjedde på vei til platået, omtrent 150 meter før toppen. Hold deg på den merkede stien og følg de røde T-merkene, og hold deg på innsiden av hylla når du passerer andre.

Været

Stiftelsens råd er at været kan skifte raskt, og at vind, regn, snø eller is kan påvirke sikkerheten. Regn gjør svaberg og steintrapper glatte; vind på et utsatt platå kan bringe deg ut av balanse; lavt skydekke kan skjule kanten og stien. Sjekk et lokalt værvarsel for fjellet før du går, og igjen før du går ut på platået, og hør på personalet ved startpunktet.

Is og mørke om vinteren

Stien er åpen hele året, men om vinteren kan den være glatt og dekket av snø og is. Stiftelsen råder deg til å bruke eller leie stegjern eller brodder, særlig når vertene deres sier fra, og anbefaler ikke å gå med barn under fem år om vinteren. Fra september til og med mars er dagslyset kort, så start tidlig og planlegg å være tilbake før det blir mørkt. Turguiden vår for Preikestolen tar grundig for seg vinterturer.

Trengsel

Trengsel er et sikkerhetsproblem, ikke bare en plage. I juli 2020 tilkalte Stiftelsen Preikestolen politiet etter at bilkøene strakte seg helt ut til hovedveien. På stien skaper mange tidligstartere en topp mellom kl. 08:00 og 11:00 om sommeren. Et fullt platå betyr folk som går rundt hverandre nær kanten, så å komme på et roligere tidspunkt er det enkleste sikkerhetstiltaket som finnes.

Tretthet og overmot

Stiftelsen graderer turen som middels krevende: omtrent 8 km og omtrent 4 timer tur-retur, med rundt 500 meter samlet stigning fordelt på flere motbakker. Det klarer de fleste i rimelig god form, men slitne bein på vei ned gir utglidninger, og de som undervurderer innsatsen, kan ende opp med å skynde seg i synkende lys. Spis, drikk og snu hvis dagen går dårlig.

Slik er stien gjort tryggere

Mye av arbeidet på stien de siste tiårene har handlet om sikkerhet like mye som komfort. Stiftelsen Preikestolen, opprettet av de lokale kommunene og grunneierne, forvalter parkeringsområdet og stien i det daglige. Mellom 2013 og 2018 opparbeidet sherpaer fra Nepal store deler av stien og ryddet steinblokker fra bratte partier, og de la håndlagde granittrinn som gjør turen lettere og tryggere. Lokale snekkere bygde tømmerbruer på utsatte steder.

Stiftelsen har også lønnet og frivillig personale som følger med på sikkerhet og renhold langs stien, og den publiserer en besøksprognose time for time, slik at folk kan unngå de travleste tidene. Ingenting av dette endrer selve kanten, som er latt være slik naturen skapte den, men det betyr at det meste av stien nå er en godt bygd sti og ikke klyving over løse steiner.

Hvem som kommer når noe går galt

Parkeringsområdet ved startpunktet er bemannet hele året. Spør personalet om forholdene før du går, og hør på rådene deres, særlig hvis de sier at du ikke bør gå uten riktig utstyr.

Utenfor startpunktet er redningsarbeidet ved Lysefjorden i stor grad avhengig av frivillige. Norsk Folkehjelp Strand og Forsand, som samarbeider tett med Stiftelsen Preikestolen, har rundt 100 frivillige i beredskap, klare til å rykke ut 24/7, hver dag i året. Selv med helikopter tar arbeid i et stup tid: i 2024 ble mannen funnet raskt, men politiet regnet med at selve hentingen ville ta fem til sju timer.

Ved nødstilfeller, ring 113 for medisinsk hjelp eller 112 for politiet. Bli om mulig der du er, hold deg varm og gi tydelig informasjon om hvor du befinner deg.

Fjellvettreglene, brukt på Preikestolen

Norge har et kort sett med regler for trygge fjellturer, fjellvettreglene, laget av Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Røde Kors. Flere av dem gjelder direkte for en dag på Preikestolen:

Planlegg turen og si fra til noen. Stiftelsen sier det samme: fortell noen om planene dine og når du regner med å være tilbake.
Tilpass turen etter evne og forhold. Det er tryggere å gå sammen med andre; går du alene, vær forsiktig.
Ta hensyn til været. Været skifter raskt på fjellet, så ta med ekstra klær selv på en kort tur.
Ha med det som hjelper redningsmannskapene å finne deg. Reglene foreslår hodelykt eller refleksvest, noe som betyr mye på soloppgangsturer og korte vinterdager.
Vend i tide, det er ingen skam å snu. Er fjellet isete, vinden sterk eller skyene lave, står utsikten der en annen dag også.

Hele regelsettet er publisert på engelsk av Norges Røde Kors.

Sjekkliste for sikkerhet på platået

Hold deg noen skritt unna kanten; utsikten er like god.
Går du nærmere, sitt eller sett deg på huk i stedet for å stå, og len deg aldri ut.
Gå aldri baklengs mens du tar bilder.
Hold barna innen rekkevidde på platået og på strekningene langs stupet.
Ikke gå nær kanten i sterk vind, regn, tåke eller når det er isete.
Unngå de travleste timene, når folk trenger seg sammen ved kantene for å ta bilder.
La dronen bli hjemme: stiftelsen tillater ikke droner.
Ikke slå opp telt på platået; det er heller ikke tillatt.

Er selve fjellet trygt?

Mange besøkende legger merke til sprekken bakerst på platået og lurer på om hele blokken kan rase ut. Svaret fra geologene er beroligende. En stabilitetsstudie som ble avsluttet i 2018, fant at sprekken ikke går helt gjennom fjellet, og NGU, Norges geologiske undersøkelse, skriver at Preikestolen står støtt. Artikkelen vår om Preikestolens høyde og geologi forklarer sprekken og studien i detalj.

Barn og folk med høydeskrekk

Familier går til Preikestolen hver sommer, og de fleste klarer det trygt med riktig fottøy og godt tilsyn. Stiftelsens råd er å være ekstra forsiktig på strekningene langs stupet og ikke ta med barn under fem år om vinteren.

Har du høydeskrekk, kan det være godt å vite at det meste av stien ikke har utsatte kanter. Selve platået har ikke rekkverk, og noen synes det siste utsiktspunktet er ubehagelig. Det er helt fornuftig å stoppe før plattformen, eller å nyte utsikten fra et sted godt unna kanten.

Tur med guide

Stiftelsen anbefaler guidet tur, særlig om vinteren eller hvis du er mindre erfaren. En guide bestemmer tempoet, vet hvor stien er utsatt og har med riktig utstyr for forholdene. Turoversikten vår viser turene og cruisene vi lenker til, og guiden vår til hvordan du kommer deg til Preikestolen tar for seg busser, parkering og tidspunkter.

Ofte stilte spørsmål

Har noen falt i døden fra Preikestolen?

Ja. I oktober 2013 omkom en spansk turist etter å ha falt fra platået mens han tok bilder; The Local kalte ham den første turisten noensinne som hadde falt fra fjellet. I juni 2024 omkom en mann i førtiårene etter å ha sklidd omtrent 150 meter før toppen og falt omtrent 200 meter.

Hvor mange dør på Preikestolen hvert år?

Vi har ikke funnet noe publisert årlig tall fra politiet eller Stiftelsen Preikestolen, og totaltall på andre nettsteder mangler som regel kilde. Dødsulykker er sjeldne sammenlignet med besøkstallene, som nådde rundt 350 000 i 2022.

Er Preikestolen farlig?

Turen er gradert som middels krevende og gås trygt av flere hundre tusen mennesker i året. Faren ligger i den usikrede kanten på 604 meter og strekningene av stien langs stupet, og i vær, is, mørke og tretthet; holder du deg unna kanten, fjerner du det meste av risikoen.

Er det rekkverk på Preikestolen?

Nei. Myndighetene valgte å ikke gjerde inn stupet, dels fordi dødsulykker er sjeldne og dels fordi gjerder kunne friste folk til å klatre på dem. Stiftelsen ber besøkende holde trygg avstand og passe godt på barn.

Er Preikestolen trygt for barn?

De fleste familier klarer turen trygt om sommeren med godt fottøy og nøye tilsyn, særlig nær stupene. Om vinteren anbefaler ikke stiftelsen å gå med barn under fem år.

Hvilket nummer ringer jeg ved en nødsituasjon på Preikestolen?

Ring 113 ved medisinsk nødsituasjon eller 112 for politiet. Bli om mulig der du er, hold deg varm og beskriv hvor du er så tydelig som mulig.